En tekst til festdagen

Vi tror at målet med denne teksten er å få det norske folk til å tenke over viktigheten av det å holde sammen og bevare demokratiet. 17.mai er også en påminnelse om hva som skjedde i 1814 da grunnloven vår ble skrevet. Denne dagen minner oss faktisk på at vi en gang var i union med et annet land, og at vi i dag er et selvstendig land. Mange nordmenn tar demokratiet og friheten for gitt, og føler at vi som land ikke trenger å forbedre oss. Dette fører til at flere nordmenn lar vær å bruke stemmeretten sin under Stortings-og regjeringsvalg.

Vi mener at denne teksten er tilegnet den voksne norske befolkningen.

av Erlend og Cathrine

Debatt for og imot internett

For:

- Lettere å finne det man trenger

- Raskere og mer effektivt

- Mulighet til å kommunisere med folk som er langt fra oss.

- Mange bøker (romaner) kan bli funnet og lest på nettet. Hvis en hel klasse skal lese det samme, er man avhengig av at man har nok bøker tilgjengelig. Dette blir løst ved at elevene leser bøkene på nettet.

- Alt av pengeoverføringer skjer i dag på nettet

- Kan være med på å gjøre undervisningen morsommere

Imot:

- Vet ikke om det som står på nettet er riktig eller galt, usikker kilde.

- Internett blir misbrukt i timen, f.eks. facebook.

- Bruker for mye tid foran PC/TV

- Lettere å kjøpe flere ting, når du først er i gang med å handle på nettet.

- Kroppen blir dårlig av å sitte så lenge foran skjermen.

Musikkvideo

Jeg skal analyserer musikkvideoen "Because of you" av Kelly Clarkson

Innhold

Sangen "Because of you" handler om de negative virkningene noen foreldre kan ha på barna sine, og om sårbarheten noen foreldre skaper i sine barn. Foreldrene skriker og krangler åpenlyst mens datteren er til stede og hører på, uten å vite eller tenke over hvordan innvirkninger dette har på datteren som er ung og usikker. Moren til jenta i sangen går gjennom en vanskelig periode og skal skille seg, faren er opptatt og sint og ser ikke at datteren hans fortsatt trenger oppmerksomhet og kjærlighet. Da faren forlater dem blir moren deprimert og stenger seg inne. Hun overlater barnet sitt til seg selv og gir hun et ansvar som et barn ikke skal trenge å ha. Dette nevnes flere ganger i sangen ved at hun synger “ I was so young you should have known better than to lean on me”

Jeg tror denne sangen er skrevet for å minne oss på hvor sårbare barn er og på hvor viktig støtten fra foreldrene er. Noe mange har lett for å glemme.

Musikkvideo

Musikkvideoen begynner med at man ser hovedpersonen (jenta) som voksen, hun krangler med kjæresten sin. Idet han skal til å kaste ett familie bilde i veggen “fryser” hun tiden og går tilbake til da hun var ung. Hun vises fortsatt som voksen, men sammen med en ung jente som skal forestille henne som ung. Sammen går de tilbake og ser på hendelsene som skjedde under skilsmissen. Hun ser hvordan hele situasjonen ødela foreldrene hennes, noe som igjen hadde innvirkninger på hennes oppvekst. Det førte til at hun ikke fikk den barndommen et hvert barn har krav på, og på grunn av manglene omsorg og trygghet ble hun tvunget til å ta avgjørelser selv. Gjennom hele musikkvideoen ser man hvordan hun som liten blir skuffet og overlatt til seg selv. Mot slutten går vi tilbake til der hun “frøs” øyeblikket. Hun er redd for å gjøre det samme mot sitt barn som hun selv ble utsatt for, og ordner derfor opp i situasjonen. I det de klemmer hverandre, ser man datteren deres kommer inn i rommet.

Filmatiske virkemidler

Det er blitt brukt mange filmatiske virkemidler i denne filmen. Dette er stort sett for å understreke det triste budskapet og skape kaos eller ro, ettersom det trengs.

Man bruker mange forskjellige kameravinkler i denne musikkvideoen. Man filmer både fra et barns ståsted og fra en voksens. Altså nedenifra og ovenfra, avhengig av hvem som vises. Jeg vil si at filmen inneholder alle slags perspektiver. Dette for å understreke situasjoner.
Klippingen er variert. Noen ganger klipper de fort mellom scenene og andre ganger går det mer langsomt for å skape en følelse av ro. Når klippingen blir raskere blir også inntrykket mer kaotisk. Kombinert med en kaotisk/rolig kameraføring blir dette forsterket.
Kameraføringen endrer seg veldig gjennom filmen. Det byttes mellom å bruke kjøring, som er når kameraet står på skinner og kjører rundt og håndholdt kamera, som er når kameraet blir holdt. Dette skaper uro siden kameraet ikke står helt støtt. Dette ser vi spesielt godt når hun er inni "speilsalen". Det blir brukt mye zoom på den lille jenta, og mer "tilting" når hun er voksen. "Tilting" er når kameraet går opp og ned.
Man går gjennom alle bildeutsnittene. Det går fra ultratotal når vi ser huset utenfra, til ultranært når vi ser på jenta eller sangeren.

Personer og miljø

I videoen møter vi artisten, Kelly Clarkson, kjæresten hennes, en liten jente og moren og faren til den lille jenten. Hele musikkvideoen finner sted i et hus og alle karakterene har på seg hverdagslige klær. Klærne er nøytrale og tar derfor ikke fokus vekk fra handlingen i musikkvideoen. I videoen befinner vi oss i en familieorientert situasjon. Men som sagt er det ikke en lykkelig familie, noe som kommer tydeligere frem ved å bruke mørke og triste farger.

Helt i starten møter vi hovedpersonen og tilsynelatende kjæresten hennes som krangler. Deretter møter vi en liten jente. I starten er det litt usikkert hvem denne jenten er.Etter å ha sammenlignet teksten og musikkvideoen viste det deg seg at den lille jenten skal forestille Kelly Clarkson som liten jente. Klærne til de personene som Kelly Clarkson og den lille jenten ser på er veldig gammeldagse, noe som gjør at vi forstår at de ikke er fra samme tid som Kelly. Den lille jenten viser hovedpersonen flere situasjoner fra hennes barndom der vi blant annet ser at moren og faren har et veldig dårlig forhold som går ut over Kelly Clarkson. Vi ser at hun blir oversett og ikke blir tatt hensyn til. Vi ser at moren bruker ”slappe” klær, ikke bruker sminke og har upleid hår. Dette understreker at hun er sliten og verken klarer å passe på seg selv og barnet sitt. Vi ser også at hun sitter og gråter og tar piller, noe hun prøver å skjule for datteren sin. Det kan virke som faren er mer opptatt av jobben sin enn familien sin. Vi ser at faren snakker i telefonen og ikke har tid til å være med datteren sin. På slutten vender vi tilbake til ”nåtiden” der Kelly Clarkson og kjæresten krangler. Det ser ut som Kelly Clarkson har tatt lærdom av det hun har sett og hun og kjæresten slutter å krangle. Det dukker opp en liten jente helt på slutten som tilsynelatende er datteren til Kelly Clarkson og kjæresten. Det kan virke som den lille jenten (som var Kelly Clarkson som liten) har kommet for å minne Kelly Clarkson på hvordan det er å ha foreldre som krangler slik at hun ikke skal gjøre de samme feilene når hun har blitt mor.

Jeg tror at Kelly er redd for å gjøre den samme feilen som foreldrene ved å forelske seg. Dette fordi hun så hvor vondt moren hennes hadde det.

FOTBALLFRUE

Jeg har valgt bloggen: http://fotballfrue.no/

Bloggen fotballfrue.no vil jeg kategorisert som en rosablogg. Dette fordi Caroline Eriksen, eieren av bloggen, for det meste skriver om mote og hverdagen. Hun snakker også om viktige temaer som opptar henne.

Jeg liker å lese denne bloggen fordi den gir meg inspirasjon og gode tips. Jeg synes Caroline har en god klesstil, og at hun skriver bra. Journalistbakgrunnen er nok mye av grunnen for dette. På bloggen gir hun også stadig treningstips, noe jeg synes er morsomt i og med at jeg selv er en aktiv friidrettsutøver. Caroline har også konkurranser og anbefalinger på bloggen noe som gir oss lesere en sjanse til å vinne fine produkter.

Målgruppen for denne bloggen vil jeg si er jenter i alderen 14-30!

POKE POKE

Ikke-verbal kommunikasjon er den kommunikasjonen vi til daglig bruker utenom den verbale

kommunikasjonen. Den oppstår i situasjoner

hvor mennesker møtes ansikt til ansikt. Med dette mener vi kommunikasjon som kroppsspråk, øyne og blikk, ansiktsuttrykk, håndbevegelser, kroppsstillinger og positurer.

Ikke-Verbal kommunikasjon skjer hele tiden, men den trenger ikke alltid være bevisst. Rødming og visse tegn/bevegelser du gjør når du f.eks lyver har du ikke alltid kontroll over. Det er også veldig vanlig å bruke flere ikke-verbal funksjoner samtidig, f.eks rygge unna personen du snakker med samtidig som du himler med øynene.

Det skal også sies at ikke-verbal kommunikasjon IKKE er internasjonalt. Det kreves felles kulturelle koder for å kunne tolke og lese den andres kroppsspråk og signaler.

Vi nordmenn er for eksempel lært opp til å se personen du snakker med i øynene, mens japanske barn har lært at det er frekt å se andre mennesker i øynene. Hadde en japaner og en nordmann da snakket sammen ville begge ha tolket den andre personen som uhøflig. Dette gjør at en må vite om den ikke-verbale for å se den.

Ikke-verbal kommunikasjon trenger ikke nødvendigvis å være kroppsspråk o.l. Noe vi sanser, som matte, arkitektur, skjønnlitteratur og musikk er også ikke-verbal kommunikasjon.

Skiftende referanseramme

Som det også stod på ndla's sider har jeg alltid tenkt over hvorfor nordmenn stadig setter seg for seg selv på bussen. Er dette fordi vi er kalde og utilnærmelige, eller kanskje fordi vi ikke er interessert i å snakke med folk vi ikke kjenner? Svaret på dette vet ikke jeg.

Jeg husker en gang da jeg satt meg på bussen. Den var ikke full, men jeg var heller ikke alene. Jeg satt meg ned nærmest utgangen slik at det var lett å komme seg av. Etter å ha kjørt i 5 minutter, kommer det en litt eldre dame på bussen og setter seg ved siden av meg. Jeg smiler og gjør plass til henne. Bussen hadde fortsatt mange ledige seter, så jeg må innrømme at jeg lurte litt på hvorfor hun skulle sitte ved siden av meg. Etter hvert som bussen begynte å gå, begynte også munnen til denne damen å skravle. Hun pratet og hun pratet, og det sluttet faktisk ikke før jeg skulle av bussen igjen.

Denne situasjonen fikk meg til å tenke. Hvorfor gjør ikke vi alle dette? Det er jo mye koseligere å sitte sammen med noen andre, enn å sitte alene. Det skal også sies at denne damen hadde utenlands opprinnelse, og at det var helt uvanlig og nesten også utenkelig å sette seg for seg selv på bussen, når det var ledig plass ved siden av en annen.

Et land hvor alle er like velkomne

Etter å ha sett debatten med Christian Tybring-Gjedde og lest kronikken av Shazia Sarwar vil jeg si at disse har endel til felles. I kronikken snakker Shazia om hvordan hun som person føler seg norsk, men ikke får lov til å kalle seg norsk fordi hun har mer pigmenter i huden enn andre etnisk norske. Christian Tybring-Gjedde kommer med mange sterke argumenter for hva som må til for at innvandringspolitikken i Norge skal bli bedre. Blant annet mener han at Norge må kutte ned på antall innvandrere som kommer til landet hvert år. Både Ap politikeren Jan Bøler og Audun Lysbakken fra SV er sterkt uenige med Tybring-Gjedde. De mener at Norge burde tilrettelegge bedre for innvandrere slik at de får den muligheten de trenger for lære seg norsk. I barnehager i dag finnes det en språklærer som lærer barn med minoritets bakgrunn språket. Dette blir sett på som et veldig bra tiltak for å nå målet.

I debatten tok de også opp at hvor i landet du bor, kan være en viktig faktor for dine holdninger. Bor du på Oslo-vest med barn i en klasse hvor det bare går en elev med minoritetsbakgrunn, kan du ikke snakke for de fra f.eks Oslo-øst hvor 80% av klassen kommer fra et annet land eller har familie derfra. At elever blir satt i klasser etter etnisitet synes jeg er helt feil. Vi lever i et land hvor vi hvert år tar inn mange tusen innvandrere, så før eller siden vil du oppleve situasjoner hvor du omgås mennesker med en annen etnisitet enn deg. Dette tror jeg er sunt for både voksne og barn. Du vil da lære om blant annet andres tradisjoner og kulturer. Så å gå utifra at et barn med minoritetsbakgrunn har vanskeligere for å lære og å snakke norsk enn en etnisk norsk elev, bare fordi eleven selv har tilknytning til et annet land, vil være helt på jordet. Vi lever i 2010 og ikke i 1930, og her er vi åpne for nye ting og mennesker. Isteden for å se på det som en byrde, bør vi derimot se på det som en ære. Norge bør være et land hvor alle føler seg like velkomne og like hjemme.