Ulik kommunikasjonssituasjon

For noen år siden var jeg med min iranske venninne og hennes familie på en fest sammen med andre iranere. Dette var en fest de pleide å ha minst en gang i måneden hvor det var rundt 30 iranere som møttes. Den første gangen jeg var med merket jeg fort at de hadde en annen kultur enn det jeg var vant til. Her spiste de iransk mat, hadde lodd uttrekning og ikke minst danset til langt på natt. I motsetning til hva jeg var vant til fikk barna være med på festen til den var slutt. Jeg som alle andre var med og danset, og etter hvert begynte det og danne seg en står ring på dansegulvet. Inni denne ringen stod det en og en og danset mens folkene rundt klappet og skrek. Etter hvert merket jeg at jeg ble dyttet inn i ringen og da forventet alle de rundt at jeg skulle danse. Dette var tydeligvis en tradisjon de hadde lenge, og for ikke å virke frekk begynte jeg å danse. For meg var dette en ganske pinlig situasjon, og jeg tror at folk merket at jeg følte meg litt utilpass.